Prematurt barn.

Hva tenker man når man hører ordet prematur født barn?

For min del hadde jeg sett bilder og hørt litt om hva det var og lest litt om hva det var, men jeg var på langt nær forbedret på hva dette innebærte. Men jeg hadde heller aldri trodd at min lille prinsesse skulle komme før tiden.

I uke 32 +5 kom min lille jente til verden. Etter 10 dager liggende på sykehus med svangerskapsforgiftning satte kroppen i gang fødselen og plustelig var hun kommet til verden, en god stund før vi hadde forventet at hun skulle komme. Og her var hun 1650g tung, frisk og fin.

Redselen satt i meg, i den stunden fra jeg så henne  for første gangden etter fødslen til jeg fikk se henne oppe på nyfødt avdelinga. Spørsmål som om hun hadde alt i orden, at hun ikke hadde fått noen varige men, hvordan hun så ut, hvem hun lignet på, hvor tung og lang var hun og det værste spørsmålet kommer hun til å overleve..

Men der var hun sunn, frisk og kjempe nydelig. Følelsen av å ha henne hos seg for første gang var ubeskrivelig og gleden over å høre at hun var sterk og fin var stor.

Livet til den lille jenta startet denne dagen i juni, starten var ikke den mest perfekte og den skulle være litt kronglete, men dette var starten. Vi tilbringte de tre første ukene hennes på Lillehammer sykehus ved nyfødt avdelingen og ble tatt vare på av disse fantastiske englene som jobber der.

Men jeg husker fortsatt følelsen når jeg stod i døra der for første gang og skulle inn til Emilie dagen etter hun var født. Usikre stod vi der i døra og tittet inn, ventet usikert på om noen kom, lurte hvordan dette foregikk og hvordan det stod til med den lille.Man følte nesten som man forstyrret siden alt var så stille. Etter å ha vært der en stund så man gang på gang de samme følelsene hos foreldre som kom inn for første gang, nye og usikre.

Stemningen inne på nyfødtavdelingen er veldig spesiel. Alle beveger seg så stille og rolig. Noen maskiner piper og alarmer går innimellom ,men roen som er der inne er ubeskrivelig. I førsten skvetter man til når lydene fra maskinene koblet til kuvøsene piper og uler. Men etter hvert, når man merker roen blant sykepleierne, faller man mer og mer til ro. Man kan ikke annet enn å kalle disse fantastiske hjelperne engler. De tar vare på våre barn og de tar vare på oss som går rundt der i hver vår egen lille boble.

Det er mye å skrive om det å få ett prematurt barn. Jeg håper dette vil være med å kunne formiddle hvordan det føles, hva som skjedde, hva som skjer, spørsmål jeg undrer på og hvordan livet utvikler seg.
Dette var  mittørste innlegge om prematurt barn. fortsettelse følger ;)