Liten?
Jeg?
Langt ifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst
er DU større enn deg selv
kanskje?
Hva vil det si når et barn er prematur? Hvordan ser barnet ut? Hva er forskjellen på et prematurt barn og et fullbåret barn?
Her kommer noen artikler som kan hjelpe til å forstå hvordan det premature barnet er.
Det premature barnet
Maren Eriksen, redaktør Babyverden
Hvordan ser premature barn ut?
Foreldre som ser deres premature barn for første gang opplever ofte konfliktfylte følelser. Smerte og glede, sjokk og lettelse. De fleste blir sjokkert over hvor små barna er – men overrasket over hvor ferdige de små kroppene er. Det er ikke uvanlig at foreldre stirrer overrasket på bitte små ferdige øyevipper, fingre og tær. Alt er på plass, det skal bare vokse.
Foreldre som ser deres premature barn for første gang opplever ofte konfliktfylte følelser. Smerte og glede, sjokk og lettelse. De fleste blir sjokkert over hvor små barna er – men overrasket over hvor ferdige de små kroppene er. Det er ikke uvanlig at foreldre stirrer overrasket på bitte små ferdige øyevipper, fingre og tær. Alt er på plass, det skal bare vokse.
Generelt er premature barn små, tynne og har lav fødselsvekt. Barnet har tynn, gjennomsiktig hud og virker slapt. Hodet er ofte stort i forhold til kroppen. Gråten er gjerne svak og klynkete.
Hud:
Barn født før 30-32 uker har svært tynn hud og mangler fettlaget som skulle lagt seg under huden de siste ukene før termin. Fordi huden er så tynn, kan du se blodårene under huden, og huden er rødlig eller lilla-aktig i fargen uansett etnisitet. Før fettlaget dannes, er huden også noe rynkete. Ekstremt premature barn mangler gjerne det grove, ytterste hudlaget, og huden kan virke glatt og glinsete. I noen tilfeller anbefales ikke berøring av barnet på grunn av den skjøre huden. Dette endres som regel rundt 26 uker.
Barn født før 30-32 uker har svært tynn hud og mangler fettlaget som skulle lagt seg under huden de siste ukene før termin. Fordi huden er så tynn, kan du se blodårene under huden, og huden er rødlig eller lilla-aktig i fargen uansett etnisitet. Før fettlaget dannes, er huden også noe rynkete. Ekstremt premature barn mangler gjerne det grove, ytterste hudlaget, og huden kan virke glatt og glinsete. I noen tilfeller anbefales ikke berøring av barnet på grunn av den skjøre huden. Dette endres som regel rundt 26 uker.
Hår:De minste premature har ikke kroppshår i det hele tatt, og håret på hodet er gjerne små dun. Litt eldre premature er gjerne dekket med lanugohår (fine dunhår som finnes hos alle fostre) over store deler av kroppen, særlig på ryggen, overarmene og skuldrene. Mørkt hår er mer synlig enn lyst. Du trenger ikke å bekymre seg om barnet har mer eller mindre hårvekst enn andre premature barn. Noen har mer, andre mindre, og det går alltid bort. Noen barn som fødes til termin, har også noe lanugo igjen! Regelen er at lanugohåret er borte rundt termin, og det gjelder også premature barn. Det er ikke før i 36. uke at håret på barnets hode blir tykt og silkeaktig.
Hode:Alle barn har fontaneller i hodet. Dette er områder hvor hodeplatene ikke er vokst helt sammen. Fontanellene er viktige for at barnets hode skal kunne tilpasse seg fødselskanalen, slik at omkretsen blir minst mulig. Derfor er barnets hodefasong ofte litt tilspisset ved fødselen. Etter kort tid vil det finne tilbake til den vanlige, avrundede formen. Hos premature er disse fontanellene større enn hos fullbårne, og det kan ta lengre tid før de lukkes. Man må derfor være ekstra forsiktig med press på premature barns hode.
Øyne:
Hvis barnet fødes før 26 uker er gjerne øynene fremdeles lukket. Det vil snart lukke dem opp.
Hvis barnet fødes før 26 uker er gjerne øynene fremdeles lukket. Det vil snart lukke dem opp.
Ører:
Prematures ører er ikke helt ferdig utviklet. Mange foreldre bekymrer seg over fasongen og at de er så myke. Det er helt normalt at de er myke og gjerne bretter eller folder seg når barnet ligger. Årsaken er at det harde laget med brusk ikke er dannet enda, men det kommer rundt uke 35.
Prematures ører er ikke helt ferdig utviklet. Mange foreldre bekymrer seg over fasongen og at de er så myke. Det er helt normalt at de er myke og gjerne bretter eller folder seg når barnet ligger. Årsaken er at det harde laget med brusk ikke er dannet enda, men det kommer rundt uke 35.
Brystvorter:
Brystvorter dukker vanligvis ikke opp før i uke 34, men mange har små sirkler av mørkere hud hvor brystvortene vil komme.
Brystvorter dukker vanligvis ikke opp før i uke 34, men mange har små sirkler av mørkere hud hvor brystvortene vil komme.
Negler:Finger- og tånegler ser gjerne ut som små knopper i begynnelsen. Men rundt termin vil neglene nå fingertuppene og tåspissene.
Kjønnsorganer:
Kjønnsorganer kan ses tydelig selv hos ekstremt premature barn, men som mange foreldre oppdager, er de ikke modne enda.
Kjønnsorganer kan ses tydelig selv hos ekstremt premature barn, men som mange foreldre oppdager, er de ikke modne enda.
Gutt: Hos en prematur gutt vil ikke testiklene være på plass i pungen enda, og pungen er gjerne liten og uvanlig glatt.
Jente: Hos en prematur jente er ikke de ytre kjønnsleppene ferdig formet enda, slik at indre kjønnslepper og klitoris virker store og ubeskyttet. Dette endres når de ytre kjønnsleppene fylles med fett. Noen jenter har også en slags tupp som stikker ut fra skjeden. Det ser kanskje litt merkelig ut, men vil forsvinne av seg selv og er ikke farlig.
Både gutter og jenter vil være akkurat som andre barn rundt termin.
Liggestilling:Det premature barnets liggestilling og bevegelser avhenger av hvor gammelt det var ved fødselen. Yngre premature har mindre muskler. Mens et barn født ved termin ligger med armer og bein bøyd og kan krølle seg sammen i fosterstilling, vil en ung prematur ligge strekk ut på ryggen.
Bevegelser:Før 28. uke beveger ikke premature barn seg særlig. Noen ganger krøller barnet gjerne fingrene sammen, strekker seg eller bøyer en arm eller et bein – noe som kan minne om bevegelsene du kjente mens barnet enda var i livmoren.
Et prematurt barn født mellom 29. og 32. uke beveger seg oftere, men bevegelsene er gjerne skjelvende og rykkende. Det kan bevege hodet fra side til side, bli komfortabel, og kan gripe om fingeren din.
Rundt 35 uker kan barn kravle sammen i fosterstilling akkurat som en nyfødt. Men det støkker lettere enn et barn født ved termin. Barnet griper hardt nok til å følge med når du løfter det og bevegelsene er meningsfulle og mer flytende. Noen barn er faktisk koordinerte nok til å kunne putte fingrene i munnen og suge på dem.
Søvn:Premature barn sover vanligvis mye.
Sugerefleksen:Hos en del premature barn er sugerefleksen dårlig utviklet, og barnet er ikke i stand til å ta til seg nok næring ved å die. Barna får da som regel næring gjennom en sonde som går ned i magesekken. Fordi fordøyelsessystemet også er umodent, kan det være vanskelig for de minste å fordøye morsmelk, og de får kanskje svært små mengder i begynnelsen. Etter hvert vil imidlertid de fleste premature ha stor gevinst av å prøve å die, både for å lære seg teknikken, men ikke minst fordi det innebærer verdifull hudkontakt med mor.
Pust:
Et av de vanligste problemene for premature barn, er å kontrollere pusterytmen. Lungene er gjerne umodne og barnets pustesenter i hjernen er ikke ferdig utviklet. Av denne grunn er det vanlig med bruk av CPAP (continuous positive airway pressure) som ved å hele tiden sørge for at det forblir noe luft igjen i lungene, gjør at lungene ikke kollapser. Denne festes i nesen. For barn som har større vansker med pusten, eller som er så syke at de må bruke kreftene på annet enn å puste, legges ofte i respirator i noe tid.
Et av de vanligste problemene for premature barn, er å kontrollere pusterytmen. Lungene er gjerne umodne og barnets pustesenter i hjernen er ikke ferdig utviklet. Av denne grunn er det vanlig med bruk av CPAP (continuous positive airway pressure) som ved å hele tiden sørge for at det forblir noe luft igjen i lungene, gjør at lungene ikke kollapser. Denne festes i nesen. For barn som har større vansker med pusten, eller som er så syke at de må bruke kreftene på annet enn å puste, legges ofte i respirator i noe tid.
Temperatur:
Fettlaget som hjelper barnet å kontrollere temperaturen utvikles mot slutten av svangerskapet. Derfor vil det være mindre mengder hos dem som fødes prematurt. Mange premature klarer ikke selv å opprettholde riktig kroppstemperatur og må ligge i kuvøse en stund.
Fettlaget som hjelper barnet å kontrollere temperaturen utvikles mot slutten av svangerskapet. Derfor vil det være mindre mengder hos dem som fødes prematurt. Mange premature klarer ikke selv å opprettholde riktig kroppstemperatur og må ligge i kuvøse en stund.
Det er stor variasjon fra barn til barn avhengig av grad av umodenhet, det vil si hvor mye for tidlig barnet er født. Punktene over vil være mer uttalt jo mer prematurt barnet er. De minste (født før 28 uker) er særlig sårbare.
Hvor mye veier premature barn?
Det er få undersøkelser med vektberegning av fostre ved svangerskapsalder 22-26 uker og materialene er små. Det mangler foreløpig utregningsformler laget for denne aldersgruppen. I en undersøkelse fant man at fosterets vekt oftere blir beregnet lavere enn den faktisk er, og i mange tilfeller var antatt vekt mer enn 15 prosent feil. Vektberegninger gjort før fødsel må derfor anses som usikre. Nyere utvikling i ultralydteknikken (for eksempel tredimensjonal fremstilling) vil kanskje bedre mulighetene for vektberegninger.
Det er få undersøkelser med vektberegning av fostre ved svangerskapsalder 22-26 uker og materialene er små. Det mangler foreløpig utregningsformler laget for denne aldersgruppen. I en undersøkelse fant man at fosterets vekt oftere blir beregnet lavere enn den faktisk er, og i mange tilfeller var antatt vekt mer enn 15 prosent feil. Vektberegninger gjort før fødsel må derfor anses som usikre. Nyere utvikling i ultralydteknikken (for eksempel tredimensjonal fremstilling) vil kanskje bedre mulighetene for vektberegninger.
Fødselsvekt (tall fra Medisinsk fødselsregister, 2002):
0,5 % av barna veide under 500 gram
0,5 % av barna veide mellom 500 og 999 gram
0,6 % av barna veide mellom 1000 og 1499 gram
1,1 % av barna veide mellom 1500 og 1999 gram
3,0 % av barna veide mellom 2000 og 2499 gram
10,3 % av barna veide mellom 2500 og 2999 gram
28,6 % av barna veide mellom 3000 og 3499 gram
34,3 % av barna veide mellom 3500 og 3999 gram
16,6 % av barna veide mellom 4000 og 4499 gram
3,9 % av barna veide mellom 4500 og 4999 gram
0,5 % av barna veide mellom 5000 og 5499 gram
0,1 % av barna veide mer enn 5500 gram
0,5 % av barna veide under 500 gram
0,5 % av barna veide mellom 500 og 999 gram
0,6 % av barna veide mellom 1000 og 1499 gram
1,1 % av barna veide mellom 1500 og 1999 gram
3,0 % av barna veide mellom 2000 og 2499 gram
10,3 % av barna veide mellom 2500 og 2999 gram
28,6 % av barna veide mellom 3000 og 3499 gram
34,3 % av barna veide mellom 3500 og 3999 gram
16,6 % av barna veide mellom 4000 og 4499 gram
3,9 % av barna veide mellom 4500 og 4999 gram
0,5 % av barna veide mellom 5000 og 5499 gram
0,1 % av barna veide mer enn 5500 gram
Hvordan regnes barnets alder?
Det finnes flere måter å regne barnets alder på, og i noen tilfeller vil barnets alder ved fødselen ikke stemme med det man antok. Noen barn er modnere enn svangerskapslengden skulle tilsi, andre er mindre. I slike tilfeller kan det være viktig å justere barnets alder – da kan man blant annet se på hvor langt fingernegler, ørebrusk, blodkar og furer i fotsålene er utviklet.
Det finnes flere måter å regne barnets alder på, og i noen tilfeller vil barnets alder ved fødselen ikke stemme med det man antok. Noen barn er modnere enn svangerskapslengden skulle tilsi, andre er mindre. I slike tilfeller kan det være viktig å justere barnets alder – da kan man blant annet se på hvor langt fingernegler, ørebrusk, blodkar og furer i fotsålene er utviklet.
Svangerskapsalder: Hvor langt svangerskapet var gått da barnet ble født.
Fra unnfangelse: Som regel svangerskapsalder minus to uker.
Fra fødsel: Som hos andre barn.
Fra termin: Kan gi et riktigere bilde av barnets utvikling.
De fleste regner alder fra fødsel, men mange foreldre til premature barn bruker ”justert alder” hvor man tar hensyn til hvor mange uker prematurt barnet ble født. En del foreldre foretrekker å sammenligne barnet med andre barn på samme utviklingstrinn i stedet for barn på samme alder.
Kilder:
For tidlig fødte barn – mellom kjærlighet og teknologi
Ola Didrik Saugstad, Prof. Dr. med
Nyfødtmedisinen ble utviklet i Frankrike på slutten av det 19. århundre. I utgangspunktet hadde ikke denne forskningen humanitære, men politiske og økonomiske motiver. Etter den tysk-franske krigen i 1870–71 var franskmennene redde for at det høye fødselstallet i Tyskland ville gi tyskerne en dobbelt så stor hær i den neste generasjonen.
Frem til 1950–60-årene bestod nyfødtmedisinen mye av prøving og feiling, men de siste 40–50 årene har man satset mer på vitenskapelige metoder, noe som har gitt store resultater.
Det måtte imidlertid en presidentsønns død til før man fikk øynene opp for nødvendigheten av denne forskningen. I 1963 fødte Jacqueline og John F. Kennedy en sønn, Patrick, som var født 5 uker for tidlig, med en vekt på 1,8 kg. Han døde etter bare noen timer. I dag ville han ha overlevd, sannsynligvis uten særlige problemer. Dette ble startsignalet for en kraftig satsning for å utvikle nyfødtmedisinen i USA, og det største fremskrittet var utvilsomt innføringen av respiratoren, som bedret overlevelsesprosenten betraktelig.
Det neste store fremskrittet kom i 1980 da en japansk forskergruppe for første gang kunne meddele at man hadde lyktes i å bedre oksygeneringen ved å sette lungesurfaktant ned i lungene på for tidlig fødte barn. Surfaktant er det stoffet som kler innsiden av lungeblærene våre, og som forhindrer dem i å klappe sammen. For tidlig fødte barn mangler dette stoffet, som er satt sammen av fettstoffer og eggehvitestoffer. Derfor kan lungene deres klappe sammen, slik at de verken får tatt opp oksygen fra innåndingsluften eller avgitt kulldioksid til utåndingsluften. Med surfaktant har man tatt et langt skritt i retning av å frigjøre seg fra bruken av respirator, fordi man nå har et middel som forhindrer lungene i å klappe sammen, selv om barnet ikke er tilkoblet respirator. Bruken av respirator er derfor blitt kraftig redusert etter at surfaktant ble introdusert. En norsk studie har vist at man i gjennomsnitt trenger respirator i én uke mindre hvis barnet får surfaktanttilførsel enn hvis det ikke får det. Også behovet for høye oksygenkonsentrasjoner er blitt redusert tilsvarende.
Likevel har ikke antall barn med komplikasjoner blitt mindre de siste ti årene. Dette skyldes at det er flere svært små barn i dag som overlever. Fortsatt kan for tidlig fødte barn få skader på en rekke organer som hjerne, øyne, lunger og tarm. Hvis vi imidlertid ser på prognosen for det enkelte barn, er denne likevel blitt dramatisk bedret i løpet av de siste årene. I en studie blant barn med fødselsvekt mellom 501–800 gram økte overlevelsesraten fra 20–50 % i perioden 1979–1994. Dette er en så kraftig bedring at den best kan sammenlignes med en medisinsk revolusjon. I dag rapporterer mange avdelinger om en overlevelsesrate på omtrent 50 % for barn som fødes etter 23 svangerskapsuker, hele 60–80 % ved 24 og 25 svangerskapsuker, og 90 % ved 26 uker. Skadefrekvensen har også sunket, og i en norsk studie fra Nord-Norge falt andelen av cerebral parese blant barn med en fødselsvekt under 1500 gram fra 15 % til 5 % i en tiårsperiode.
Når man kommer inn på en fødeavdeling i en for tidlig fødsel, er det viktig med saklig informasjon. Det er ting som tyder på at ro og trygghet kan bidra til å utsette en for tidlig fødsel. Saklig informasjon om barnets fremtidsutsikter er kanskje den beste måten å redusere stresset på. I de fleste tilfeller har foreldrene et altfor pessimistisk inntrykk av hvordan det vil gå med barnet deres. Fordi utviklingen går så fort, er heller ikke personalet på fødeavdelingene alltid oppdatert om barnets prognose, og det kan tegnes et for pessimistisk bilde av situasjonen. All saklig informasjon om for tidlig fødte bidrar derfor til et godt resultat.
I dag regner man med at 1/20 av barna med en fødselsvekt under 1500 gram, får en alvorlig hjerneskade, og 1/4 av barna med en fødselsvekt under 800 gram, får et alvorlig handikap. I en britisk undersøkelse fant man at halvparten av de barna med en svangerskapsvarighet på under 26 uker, som overlevde, utviklet seg normalt. I en annen studie fra Minnesota, av barn som ble født mellom 23 og 26 uker, fant man at hele 3/5 av de som overlevde, utviklet seg normalt, mens 1/5 fikk moderat og 1/5 alvorlig skade. De skadene man først og fremst tenker på er cerebral parese, mental retardasjon og synsforstyrrelser. De senere årene er man også blitt mer klar over at det er en overvekt av skoleproblemer blant svært for tidlig fødte. Dette er det grunn til å ta alvorlig, spesielt fordi mange problemer kan forebygges ved tidlig stimulering og støtte.
I det hele tatt vet man i dag at en rekke av de komplikasjonene man ser hos for tidlig fødte barn, kan lindres og til dels forebygges ved ekstra innsats. Det er derfor viktig at samfunnet legger opp til at for tidlig fødte barn og deres familier får den hjelp og støtte de har behov for – i mange tilfeller helt opp til skolealder. Det blir helt galt hvis samfunnets forpliktelser stopper ved utskrivelsen fra sykehuset.
Studier viser også at foreldrene og det sosiale nettverket rundt barna kan bidra sterkt til å bedre situasjonen for for tidlig fødte barn – de representerer en enorm ressurs. Jeg blir alltid imponert når jeg ser hvilken kjærlighet og fightervilje foreldrene til for tidlig fødte barn oppviser. De fleste er uforberedt på en for tidlig fødsel, og det kan være et sjokk å møte en moderne nyfødtavdeling for første gang.
Vi som arbeider som helsearbeidere med for tidlig fødte barn, har mye å lære av foreldrene. Vi trenger også å bli bedre kjent med den verdenen foreldrene og den nærmeste familie lever i når de har barn liggende inne i nyfødtavdelingene. Ofte kan deres verden fortone seg ganske annerledes enn den virkeligheten leger og sykepleiere opplever. Selv om det er utrolig mye kompetanse og entusiasme på norske nyfødtavdelinger, kan det likevel ikke understrekes sterkt nok at kommunikasjonen med foreldrene må tas på alvor, og vi må vel også innrømme at den til tider ikke er god nok. Det må ikke glemmes at det er deres barn det dreier seg om. Ofte er det foreldrene som kjenner barnet best. Foreldrene kan ha en svært viktig oppgave ved å være tilstede, og hvis vi som er helsearbeidere glemmer dette, har vi mistet noe vesentlig på veien.
Nyfødtmedisinen er et høyteknologisk fag, men uten varme, medfølelse og kjærlighet ville man ikke komme langt. De for tidlig fødte barna må derfor leve et liv i skjæringspunktet mellom kjærlighet og teknologi.
For tidlig fødte barn
Kåre Danielsen
Et normalt svangerskap varer gjennomsnittlig 281-283 dager (40 uker). Barn født før fullgåtte 37 uker, betegnes som "for tidlig fødte". Med intensiv behandling på nyfødtavdelingen kan barn i dag overleve etter fødsel helt ned til 23-24 ukers graviditet.
Å få et for tidlig født barn gir foreldrene mange ekstra utfordringer. Sykehusoppholdet etter fødselen kan vare opptil flere måneder og er preget av perioder med håp og fortvilelse.
Endelig kommer dagen da barnet får komme hjem. I begynnelsen føler mange foreldre seg usikre når de skal overta ansvaret for barnet alene. De fleste nyfødtavdelinger praktiserer en myk overgang hvor foreldrene har nær kontakt med avdelingen den første tiden etter hjemreisen og kan henvende seg dit dersom spørsmål skulle oppstå. Også helsesøster vil kunne gi gode råd.
Barn med fødselsvekt under 1500 gram, eller barn som har hatt et komplisert sykdomsforløp etter fødselen, blir vanligvis kontrollert hos barnelege på sykehuset flere ganger i løpet av de første to leveårene. Et vanlig program er kontroll ved 3, 6, 12 og 24 måneders alder. I tillegg følger barnet vanlig helsestasjonskontroll.
Å få et for tidlig født barn gir foreldrene mange ekstra utfordringer. Sykehusoppholdet etter fødselen kan vare opptil flere måneder og er preget av perioder med håp og fortvilelse.
Endelig kommer dagen da barnet får komme hjem. I begynnelsen føler mange foreldre seg usikre når de skal overta ansvaret for barnet alene. De fleste nyfødtavdelinger praktiserer en myk overgang hvor foreldrene har nær kontakt med avdelingen den første tiden etter hjemreisen og kan henvende seg dit dersom spørsmål skulle oppstå. Også helsesøster vil kunne gi gode råd.
Barn med fødselsvekt under 1500 gram, eller barn som har hatt et komplisert sykdomsforløp etter fødselen, blir vanligvis kontrollert hos barnelege på sykehuset flere ganger i løpet av de første to leveårene. Et vanlig program er kontroll ved 3, 6, 12 og 24 måneders alder. I tillegg følger barnet vanlig helsestasjonskontroll.
Barnets utvikling
Barn som er født svært mye før tiden, forventes å ha en langsommere utvikling enn barn født nær fødselsterminen. Når en vurderer barnets utvikling, må en legge til samme antall uker som barnet er født for tidlig. Foreldrene bør være klar over dette og ikke forvente at de ulike utviklingstrinn nås på samme tidspunkt som hos fullbårne barn. Allikevel skal utviklingen gå fremover, og normale "milepæler" nås etter hvert. Barnet skal gi kontakt, lage pludrelyder, gripe, rulle, sitte, krype og gå, men til et senere tidspunkt enn det som angis for fullbårne barn. Svært for tidlig fødte barn vil ofte lære å gå først ved 18-24-månedersalderen. Når barnet begynner å gå, er det viktig å se at gangen blir symmetrisk og normal.
Etter som barnet vokser, vil det vise en "innhentingsvekst". Det vil si at innen to til tre år er gått, vil barnet ha vokst og nærme seg det som er normal lengde og vekt for alderen. Enkelte av de mest for tidlig fødte barna vil likevel forbli mindre enn jevnaldrende i oppveksten.
Det er en noe økt forekomst av cerebral parese hos for tidlig fødte barn. Motorisk utvikling bør følges nøye. Stivhet i føtter og ben kan være en slik følgetilstand hos enkelte. Mange steder vil barnet bli vurdert regelmessig av kommunal fysioterapeut ved helsestasjonen de første leveårene. Ved forstyrrelser i utviklingen bør barnet få stimulering, og foreldrene vil få råd om hvordan de best kan stimulere barnet.
Barn som er født svært mye før tiden, forventes å ha en langsommere utvikling enn barn født nær fødselsterminen. Når en vurderer barnets utvikling, må en legge til samme antall uker som barnet er født for tidlig. Foreldrene bør være klar over dette og ikke forvente at de ulike utviklingstrinn nås på samme tidspunkt som hos fullbårne barn. Allikevel skal utviklingen gå fremover, og normale "milepæler" nås etter hvert. Barnet skal gi kontakt, lage pludrelyder, gripe, rulle, sitte, krype og gå, men til et senere tidspunkt enn det som angis for fullbårne barn. Svært for tidlig fødte barn vil ofte lære å gå først ved 18-24-månedersalderen. Når barnet begynner å gå, er det viktig å se at gangen blir symmetrisk og normal.
Etter som barnet vokser, vil det vise en "innhentingsvekst". Det vil si at innen to til tre år er gått, vil barnet ha vokst og nærme seg det som er normal lengde og vekt for alderen. Enkelte av de mest for tidlig fødte barna vil likevel forbli mindre enn jevnaldrende i oppveksten.
Det er en noe økt forekomst av cerebral parese hos for tidlig fødte barn. Motorisk utvikling bør følges nøye. Stivhet i føtter og ben kan være en slik følgetilstand hos enkelte. Mange steder vil barnet bli vurdert regelmessig av kommunal fysioterapeut ved helsestasjonen de første leveårene. Ved forstyrrelser i utviklingen bør barnet få stimulering, og foreldrene vil få råd om hvordan de best kan stimulere barnet.
Syn og hørsel
De minste for tidlig fødte barna blir kontrollert av øyelege før de utskrives fra sykehuset. Kontrollen er spesielt rettet mot synsreduksjon som følge av umodne blodkar i øyet. Skjeling forekommer hyppigere hos for tidlig fødte barn, men viser seg først etter flere måneder. Hvis en har mistanke om skjeling etter at barnet er 6 måneder, bør barnet undersøkes av øyelege.
Det er også vanlig at hørselen blir undersøkt før hjemreise. Foreldre bør være oppmerksomme på om barnet hører tilfredsstillende, og få undersøkt barnets hørsel hvis de har mistanke om at barnet hører dårlig.
De minste for tidlig fødte barna blir kontrollert av øyelege før de utskrives fra sykehuset. Kontrollen er spesielt rettet mot synsreduksjon som følge av umodne blodkar i øyet. Skjeling forekommer hyppigere hos for tidlig fødte barn, men viser seg først etter flere måneder. Hvis en har mistanke om skjeling etter at barnet er 6 måneder, bør barnet undersøkes av øyelege.
Det er også vanlig at hørselen blir undersøkt før hjemreise. Foreldre bør være oppmerksomme på om barnet hører tilfredsstillende, og få undersøkt barnets hørsel hvis de har mistanke om at barnet hører dårlig.
For tidlig fødte - vaksinasjon og sykdom
Kåre Danielsen
Små barn kan ha ustabil kroppstemperatur den første tiden. De har liten evne til å produsere varme selv, slik større og eldre barn kan. Ved hjemreisen kan enkelte barn fortsatt ha tendens til å bli avkjølte dersom de legges i kjølige omgivelser.
La barnet ligge i vanlig romtemperatur, bruk sunn fornuft og la ikke barnet ligge lenge ute i kald luft. Kjenn på barnet om hudtemperaturen er tilfredsstillende.
Vaksinasjon
Vaksineringen skal starte til normal tid etter fødselen. Første vaksine gis når barnet er ca. 3 måneder, og senere følger barnet vanlig vaksineprogram. De fleste avdelinger vaksinerer ikke barna mens de ligger på sykehuset. Noen barn må derfor ta igjen de første vaksinene ved helsestasjonen etter utskriving fra sykehuset.
Vaksineringen skal starte til normal tid etter fødselen. Første vaksine gis når barnet er ca. 3 måneder, og senere følger barnet vanlig vaksineprogram. De fleste avdelinger vaksinerer ikke barna mens de ligger på sykehuset. Noen barn må derfor ta igjen de første vaksinene ved helsestasjonen etter utskriving fra sykehuset.
Sykdom
For tidlig fødte barn som er lungesyke like etter fødselen, har en noe høyere forekomst av bronkitt og annen lungesykdom de første leveårene. Tendensen ser ut til å avta med økende alder. Bronkitt og astma behandles med medikamentinhalasjon. Ved lungebetennelse gis antibiotika. Oppsøk lege når du er i tvil om en vanlig forkjølelse er blitt mer alvorlig.
For tidlig fødte barn som er lungesyke like etter fødselen, har en noe høyere forekomst av bronkitt og annen lungesykdom de første leveårene. Tendensen ser ut til å avta med økende alder. Bronkitt og astma behandles med medikamentinhalasjon. Ved lungebetennelse gis antibiotika. Oppsøk lege når du er i tvil om en vanlig forkjølelse er blitt mer alvorlig.
Luftveisinfeksjon forårsaket av RSV (respiratorisk syncytialt virus) er vanlig hos barn om høsten og vinteren. De aller minste barna kan få lungebetennelse ved RSV-infeksjon. Særlig gjelder dette premature som har hatt alvorlig lungesykdom med langvarig oksygenbehov. De aller minste barna tilbys i dag antistoffsprøyte – “vaksine” – mot RSV-infeksjon i første leveår.
Aktivitetsnivå
Nyere studier har vist at opptil en tredjedel av for tidlig fødte barn kan utvikle lærevansker, konsentrasjonsproblemer og økt aktivitetsnivå. Dette kommer oftest til uttrykk fra 3–5-årsalderen. Ved slike symptomer bør barnet undersøkes av lege, pedagog eller psykolog. Av og til må barnet få ekstra støtte i barnehage og skole.
Nyere studier har vist at opptil en tredjedel av for tidlig fødte barn kan utvikle lærevansker, konsentrasjonsproblemer og økt aktivitetsnivå. Dette kommer oftest til uttrykk fra 3–5-årsalderen. Ved slike symptomer bør barnet undersøkes av lege, pedagog eller psykolog. Av og til må barnet få ekstra støtte i barnehage og skole.
Det kan oppleves dramatisk å få et for tidlig født barn. Komplikasjoner og alvorlige følgetilstander kan synes å overskygge de positive sidene. Husk likevel at de fleste for tidlig fødte barn er friske og utvikler seg normalt på lik linje med barn som er født til rett tid.
Ernæring - for tidlig fødte
Kåre Danielsen
Morsmelk er den beste ernæring til for tidlig fødte barn. Hyppig vektkontroll ved helsestasjonen, gjerne ukentlig den første tiden, gir foreldrene trygghet. Vektøkningen den første tiden etter hjemreisen bør være 150-250 gram pr. uke.
Introduksjon av fast føde som grøt og middag må ofte utsettes fordi barnet er umodent. Hvor lenge man skal vente med å gi fast føde, er avhengig av hvor mye for tidlig født barnet er. En tommelfingerregel er at man legger til samme antall uker som barnet er født for tidlig.
I Norge får for tidlig fødte barn tilskudd av folinsyre. Barn med fødselsvekt mindre enn 2500 gram (enkelte steder mindre enn 2000 gram) får 0,1 mg folinsyre daglig fra 4. levedag til 6-månedersalderen. Jerntilskudd gis som NeoFer mikstur fra 6 uker til 12 måneder for å unngå at barnet blir blodfattig (anemisk). Ellers anbefales vanlige vitaminer som Biovit.
Noen opplever at for tidlig fødte barn har treg avføring, særlig de som ernæres med morsmelkerstatning. Treg avføring kan skyldes umoden og svak tarmrefleks. Forsøk å unngå treg mage ved å tilsette malt eller sviskesaft til melken dersom dette er et problem.
Introduksjon av fast føde som grøt og middag må ofte utsettes fordi barnet er umodent. Hvor lenge man skal vente med å gi fast føde, er avhengig av hvor mye for tidlig født barnet er. En tommelfingerregel er at man legger til samme antall uker som barnet er født for tidlig.
I Norge får for tidlig fødte barn tilskudd av folinsyre. Barn med fødselsvekt mindre enn 2500 gram (enkelte steder mindre enn 2000 gram) får 0,1 mg folinsyre daglig fra 4. levedag til 6-månedersalderen. Jerntilskudd gis som NeoFer mikstur fra 6 uker til 12 måneder for å unngå at barnet blir blodfattig (anemisk). Ellers anbefales vanlige vitaminer som Biovit.
Noen opplever at for tidlig fødte barn har treg avføring, særlig de som ernæres med morsmelkerstatning. Treg avføring kan skyldes umoden og svak tarmrefleks. Forsøk å unngå treg mage ved å tilsette malt eller sviskesaft til melken dersom dette er et problem.
